Spareklubber

Det er lovbestemt at prisstigningen skal være 2,5%. De siste årene har pengemengden økt med omkring 8%.  Man har altså måttet øke pengemengden med 8% for å få en prisstigning på 2,5%. Dersom pengemengden var holdt konstant ville man med andre fått en prissenkning på 5%. En del av denne prissenkningen skyldes fordypning av verdenshandelen og arbeidsinnvandring. Men 5% er en unormalt høy effektivisering. Tallet indikerer at det jukses med indexene som brukes til å beregne prisstigningen. Pristigningen ligger nok nærmere 4% vil jeg tippe.

Effekten av prisstigningen er at verdien av folks sparpenger forsvinner. Det er da også hele hensikten med systemet; Å stikke et sugerør ned i folks sparegriser til fordel for staten, bankene og lånetakerene. Ved 4% pristigning blir f.ex kjøpekraften til en krone om 30 år blir mindre enn en tredjedel av i dag. Kun idioter sparer derfor med kontanter de smuldrer vekk. Folk må være smarte.  De må plassere pengene i aksjer og avanserte produkter som sikrer avkastning. Inflasjonen skaper derfor er unaturlig stort marked for aktører som plasserer folks verdier. Derfor får vi hyppige skandaler av med ulike aktører som lurer folk.

I gamle dager kunne man bokstavelig talt legge penger (sølv) på kistebunnen og vite at pengene hadde omtrent samme kjøpeverdi når man om mange år tok dem frem igjen.  Dersom vi avviklet pengemonopolet og legaliserte gull ville vi fått et svakt deflatorisk pengesystem der forsiktig sparing ble lønnsomt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on April 30, 2009 at 4:36 pm Comments Off
Tags: , ,

Bankenes moral og uimotståelige fristelser

Det er noe som heter uimotståelige fristelser. Tilgang til en seddelpresse er en av dem. Hvorfor svette og slite for å skaffe seg penger når man kan printe dem enkelt opp?

Bankene sitter på en seddelpresse. De siste 6 årene har de printet opp sånn ca 600 milliarder og lånt dem ut mot profitt. Bra buttikk ikke sant? Lage penger ut av løse lufta og så låne dem ut? En uimotståelig fristelse. Offeret er alle de som har tjent ærlige penger. Kjøpekraftene til deres penger synker eksakt like mye som kjøpekraften bankene tryller frem til utlån.

Staten sitter også på en seddelpresse. Den gir staten en sikker inntekekt og sentralbanken står som en garantisk for at det alltid vil finnes kjøpere av statsobligasjoner ved underskuddsbudsjettering. En uimotståelig fristelse for politikere som skal løse verdensproblemer og vinne neste valg. Offeret er igjen de som tjener ærlige penger i sitt ansikts sved.

Nå er vår finansminister bekymret for bankenes moral.  Kan de igjen finne på å låne ut for mye penger? Jeg sier Hallo?

For en vanlig bedrift er slik overproduksjon intet problem. Dersom du produserer spiker må du for det første investere i produksjonsutstyr og arbeide hardt for å fremstille spikerne. For det andre. Dersom du produserer for mye spiker. To bad det rammer ingen andre enn spikerprodusenten.

For bankene derimot er saken en helt annen. De trenger ikke løfte en finger for å fremstille vare, penger. De bare tar den fra oss andre. Legalisert ran. Utolig fristende å selge mer av varen når du slipper å fremstille den ikke sant? For det andre har det kjedelige ringvirkninger for oss alle når bankene låner ut for mye. Når noen ikke klarer å betale forsvinner nemlig pengene tilbake til løsa lufta igjen. Poff! Vi får deflasjon. Mindre penger i omløp. Profitten synker og evnen til å betale lønninger og investere avtar. Vi får depresjon.

Hva med å fjerne bankenes uimotståelige fristelse? Hva med å beskytte verdien til de som har svettet for pengene? Har ikke eiendomsrett noe med moral å gjøre? TA FRA DEM SEDDELPRESSEN. Men neida. Den tanken streifer ingen. Bankene og sentralbanken skal fortsatt få holde på. De må bare reguleres litt strengere så blir alt bra så. Det står en diger ELEFANT her som alle nekter å se.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on April 28, 2009 at 9:35 pm Comments Off
Tags: ,

Nazistenes arbeidsmarkedspolitikk

Hitlers kamp mot arbeidsløsheten er vel kjent. Mindre kjent er nazistenes innsats herhjemme.

Loven om arbeidsledighetstrygd trådte i kraft 3 Juli 1939. Utbetalinger kunne ikke skje før etter 45 ukers innbetaling slik at de første utbetalingene først kunne skje i mai 1940. Loven ble suspendert av administrasjonsrådet 4 mai 1940 “på grunn av forholdene”.

Nasjonal Samling kom til makten i septemer 1940 og Birger Meidell og sosialdempartementet satte i gang en offensiv mot arbeidsledigheten. Arbeidsledighetstrygden ble gjenninnført i november 1940 i en utvidet form i forhold til det opprinnelige forslaget (arbeidere i syketrygsklasse 1). Loven ble opphevet av regjeringen Nygårsvold 4 mai 1945 og den opprinnelige loven ble 1939 ble gjenninført med tillegg av arbeidstakere i syketrygsklasse 1.

Nazistenes arbeidsledighetstrygd var en del av en større plan. “Det nye styre eklærer arbeidsledigheten krig” stod det over hele førstesiden i “Fritt folk” 9 oktober 1940. En viktig ledd i denne planen var forordning om arbeidsformidling av 8 oktober 1940. Forordningen innførte arbeidsformidlingskontorer i alle kommuner (tidligere hadde det bare vært enkelte slike kontorerer). Forordningen ga myndighetene mulighet til å dirrigere arbeidskraften. Formidlingene ble f.ex pålagt å ikke la arbeidstakere arbeide i nye yker dersom det var mangel på arbeidskraft i det yrke han hørte til.

Nasjonal Samlings program krever “Rett og plikt til arbeid for enhver”. Gjør din plikt, krev din rett. Du skal bidra til felleskapet. Denne tankegangen ble praktisk gjennomført ved arbeidsledighetstrygd og tildeling av arbeide på arbeidsformidlingen. Institusjoner vi finner i Norge den dag i dag.

For den som ønsker å lese mer om kontinuiteten i politikken før under og etter krigen anbefaler jeg boken Solkors og Solidaritet av Øystein Sørensen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on March 1, 2009 at 10:50 am Comments Off
Tags: ,

Det nazistiske faglige arbeidet.

Vi så i forrige bloggpost på det nazistiske trygdesystemet. I denne bloggposten skal vi se på den nazistiske faglige arbeidet.

Den italienske fagforeningsloven av 1926 krevde at staten måtte godkjenne fagforeninger som skulle forhandle på vegne av partene i arbeidslivet. Noe av det første nasjonalsosialsistene i Tyskland gjorde når de kom til makten var å oppløse de gamle fagforeningene og stifte Deutsche Arbeitsfront (DAF) som samlet både arbeidsgivere og arbeidstakere. Hensikten var å harmonisere forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker innenfor den nasjonalsosialistiske rammen. 

Når NS fikk makten i Norge forsøkte de på samme måte å samle og kontrollere fagforeningene. Det ble nedsatt et utvalg, “Østrem utvalget” som skulle lage et utkast til en norsk arbeidetslov. Det inneholdt blandt annet følgende forslag:

c) Skrittvis å ordne de frittstående faglige organisasjoners organisatoriske tilpasning til hovedorganisasjonene for å få enkelte sentralorganisasjoner.

d)Skrittvis å tilstrebe en sentralisering av disse hovedorganisasjonene, med delvis opphevelse av enkelte ledds organisatoriske selvstendighet.

e) Å fremme en ombygging slik at LO’s formann ble leder for hele sentralorganisasjonen

g) Arbeide for indre rasjonalisering og forenkling av hele den faglige organisasjonen gjennom sammenslutning av forbund og organisasjoner til større enheter.

h) Gradvis oppbygging av arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene etter ensartede, forenklede linjer og med innpasning av utenforstående organisasjoner, for at organiasjonene kan innpasses naturlig i en korporativ stat.

I tråd med dette ble de mange små fagforbundene i LO slått sammen under krigen. Når krigen sluttet ble den gamle ordningen med mange små fagforbund gjenninført. De nazistiske ideene hadde imidlertidig slått rot og sammenslåingen i større fagforbund ble snart tatt opp igjen. Proseesen kuliminerte i Fellesforbundet i 1980 årene. Den samme utviklingen har vi hatt på arbeidsgiver siden med samling av arbeidsgiverne i NAF.

Arbeidsdirektoratet ble opprettet i juli 1941 for å håndtere alle spørsmål vedrørende arbeidsgiver og arbeidstaker organisasjonene. Direktoratet finnes den dag i dag som en bauta over nazismen i Norge.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on February 25, 2009 at 10:56 pm Comments Off
Tags: , , ,
Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00