Nazistenes arbeidsmarkedspolitikk

Hitlers kamp mot arbeidsløsheten er vel kjent. Mindre kjent er nazistenes innsats herhjemme.

Loven om arbeidsledighetstrygd trådte i kraft 3 Juli 1939. Utbetalinger kunne ikke skje før etter 45 ukers innbetaling slik at de første utbetalingene først kunne skje i mai 1940. Loven ble suspendert av administrasjonsrådet 4 mai 1940 “på grunn av forholdene”.

Nasjonal Samling kom til makten i septemer 1940 og Birger Meidell og sosialdempartementet satte i gang en offensiv mot arbeidsledigheten. Arbeidsledighetstrygden ble gjenninnført i november 1940 i en utvidet form i forhold til det opprinnelige forslaget (arbeidere i syketrygsklasse 1). Loven ble opphevet av regjeringen Nygårsvold 4 mai 1945 og den opprinnelige loven ble 1939 ble gjenninført med tillegg av arbeidstakere i syketrygsklasse 1.

Nazistenes arbeidsledighetstrygd var en del av en større plan. “Det nye styre eklærer arbeidsledigheten krig” stod det over hele førstesiden i “Fritt folk” 9 oktober 1940. En viktig ledd i denne planen var forordning om arbeidsformidling av 8 oktober 1940. Forordningen innførte arbeidsformidlingskontorer i alle kommuner (tidligere hadde det bare vært enkelte slike kontorerer). Forordningen ga myndighetene mulighet til å dirrigere arbeidskraften. Formidlingene ble f.ex pålagt å ikke la arbeidstakere arbeide i nye yker dersom det var mangel på arbeidskraft i det yrke han hørte til.

Nasjonal Samlings program krever “Rett og plikt til arbeid for enhver”. Gjør din plikt, krev din rett. Du skal bidra til felleskapet. Denne tankegangen ble praktisk gjennomført ved arbeidsledighetstrygd og tildeling av arbeide på arbeidsformidlingen. Institusjoner vi finner i Norge den dag i dag.

For den som ønsker å lese mer om kontinuiteten i politikken før under og etter krigen anbefaler jeg boken Solkors og Solidaritet av Øystein Sørensen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on March 1, 2009 at 10:50 am Comments Off
Tags: ,

Nazistisk boligpolitikk

Boligpolitikken var en  viktig del av Nazistens “sozialwerk”. DAF hadde allerede før krigen et klart ideal: Flest mulig skulle ha små, rimelige og trivelige hus med en liten have til. Robert Ley ble Reichswohnungskommisar i oktober 1942, men krigssituasjonen gjorde at det måtte bli med planene til krigen var over.

Her hjemme hadde Lars Hasvold (http://www.norgeslexi.com/krigslex/h/h3.html) liknende planer. Våren 1942 sendte han et notat til Quisling og understreket behovet at boligpolitikken måtte settes inn i en planøkonomisk sammenheng.

Egil Rian (http://www.norgeslexi.com/krigslex/r/r2.html) skrev i “En familievennlig lønns og byggepoltikk” (1943) at uviklingen med sammenklumping i byene måtte stanses. Staten måtte by “menneskene boliger i landlige omgivelser utenom sentrum og med autostradaer hvorpå de som arbeider i byen lettvint og hurtig kan nå sitt arbeidsted.”

Sverre Kvassnes hadde konkrete visjoner. “Fellessamfunnets organer” måtte i byene sørge for følgende: Eget hus med en liten hage til fruktrær, grønnsaker og poteter. Hagen bør dog ikke være så stor at den berøver innehaveren for meget av deres fritid.

På landet skulle det være virkelige familehus med stue, spisestue, kjøkken, tre soveværelse, bad, wc, atskilt og ordentlig kjeller. De skal være solide og pene, men likevel ikke dyre. Finansieringen skulle skje ved hjelp av et omfattende obligasjonssystem, “og derved at det hele ikke skal baseres på fortjeneste for noen.” 

Utviklingen etter krigen er kjent for de fleste. Vi fikk sosial boligbygging. Vi bygget landet. Vi flyttet folk fra ett rom og kjøkken til tre rom og eget bad. Vi bygget borettslag. Flest mulig, raskest mulig og billigst mulig. Vi fikk Lambertseter Grorudalen. Vi fikk ventelister, ansiennitet, penger under bordet og husbank hus.

Sosial boligbygging er fortsatt en kampsak for mange nasjonalsosialister. Reichswohnungskommisar Robert Ley (http://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Ley) ville gledet seg stort over en kjøretur gjennom Grorudalen i dag.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on February 26, 2009 at 10:03 pm Comments Off
Tags:
Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00