Korporatismen i idretten

Idrett er en populær fritidsyssel i Norge. Den daglige treningen organiseres lokalt i små grupper som driver spesialisert med en idrett. Konkurransene organiseres av særforbund som setter opp terminlister, dommere, regelverk m.m.

Idretten har også et par tilsynelatende besynderlige organisasjonselementer;

Idrettslagene er et overbygg for de lokale små gruppene. I en kommune kan det kan det f.ex være håndball, fotball, friidrett og langrenns grupper som har organisert seg i et idrettslag. Siden idrettene er forskjellige har medlemmene av disse gruppene i praksis lite med hverandre å gjøre.

Hvorfor har vi så denne organisasjonsmessige konstruksjonen? Forklaringen er at idrettsanleggene; baner, haller og saler er statlige tjenester og følgelig kroniske mangelvarer. Idrettslagenes funksjon er å fordele denne mangelvaren mellom særidrettene, mase om bevilgninger og anlegg hos kommunen og være kontaktpunkt for implementering av de lokale politikere og byråkraters ulike innfall om idrett.

På toppen av norsk idrett har vi Norges Idrettsforbund. På lokalt nivå kan man se visse synergier mellom utøvere som driver ulike idretter i form av kontorfellesskap, treningsamarbeid og liknende. Men hva er poenget med et permanent omfattende nasjonalt organisasjonsmessig overbygg mellom de som organiserer f.ex håndball serien og orienteringsterminlisten?

Man trenger ikke bla så lenge på hjemmesidene til NIF og Kultur og Kirkedepartementet  å forstå at her er det penger som flyter og tette bånd. og “If You Take the King’s Shilling, You Do the King’s Bidding.”

La oss et øyeblikk trekke frem i pannelappen Nazistenes forsøk på å få kontroll over folks fritidsaktiviteter gjennom Kraft Durch Freude og metodikken med å organisere lokale fagforeninger og arbeidsgiverforeninger i et fellesforbund for å få det under statlig kontroll og du har le raison d’être for NIF.

Staten har kontroll over idrettsanleggene og plassert seg selv i ledelsen i norsk idrett. Staten har spredd sine blekksprutarmer inn i Norsk idrett. Robert Ley ville frydet seg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on March 5, 2009 at 10:38 pm Comments Off
Tags:
Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00