Politiattestene i idretten

Jeg ble for noen uker siden pålagt å avslutte min virksomhet som trener og administrator i Oppegård idrettslag grunnet manglende innlevering av min sexattest som er en spesialutviklet politiattest m.h.p. sex. Hadde noen spurt meg for bare noen år siden hvordan jeg trodde jeg ville avslutte min idrettskarriere ville jeg foreslått død, skade eller lignende og så ender jeg altså opp med å bli utestengt. Tidene forandrer seg.

Vedtaket om sexattester ble gjort på idrettstinget i mars 2008 for å unngå at pedofile utnytter idretten til å komme i kontakt med barn. Gilde intensjoner. Jeg vet imidlertidig noe som ikke idrettstinget vet; Det finnes ingen pedofile langrennstrenere i Oppegård. Jeg vet en ting til; Treningene er organisert på en slik måte at det er umulig å forgripe seg på barn. Tilsvarende kunnskap finnes hos tusenvis av andre medhjelpere i norsk idrett. Allikevel blir vi tvunget til å bruke tid og krefter på dette. Voksne behandles som barn. Den vet best hvor skoen trykker som har den på. Regler trykket på fra oven er sløsing av tid og krefter fordi føreren mangler undersåttenes detaljkunnskap.

Dette bringer meg videre til en ny side ved denne saken. Jeg har tidligere brukt tid på idretten frivillig, fordi jeg vil. Når jeg en sjelden gang har med idrettslagets administrasjon å gjøre (for å låne nøkler og møterom) har lagets rolle vært å være idrettens tjener. Dette er nå snudd på hodet. Laget er blitt idrettens herre som bestemmer hvem som får være med og hva vi får gjøre. Vi jobber ikke lenger pr frivillighet men pr tillatelse. Dette tar mye av gleden fra meg (særlig når jeg tenker på Giske som troner på toppen av norsk idrett).

Det å måtte utføre et bestemt sett av kommandoer i strid med sunn fornuft handler om lydighet. Når Hindenburg døde innførte Hitler f.ex en personlig erklæring. Denne eden er litt mere subtil men oversatt blir innleveringen av attesten omtrent slik: “Jeg lover å hoppe og springe som Giske befaler så hjelp meg gud” 

Vedtaket om sexattester omfatter foreløpig kun idretten men det har en sterk “Styrke gjennom enhet”, “By og land hand i hand”, “Alle skal med, ingen slipper unna” touch.  Her står det tydelig forhenværende eller aspirerende politikere bak. Det jobbes da også med å få lovfestet sexattester innenfor alt frivillig arbeid med barn. I tilfelle må loven håndheves av et pedofilitilsyn som utarbeider og følger opp forskrifter tilknyttet loven. Vi får straffeansvar og politirazziaer på treninger og arrangementer ved mistanke om *svart* trening. Dersom et skirenn ble raidet av hijabkledde politikvinner som forlangte å få fremvist sexattesten ville bildet vært komplett. Absurd, men begge deler har altså vært forsøkt innført de siste ukene. Disse folkene ruster garantert til omkamp. Et av argumentene vil være at det er slik allerede. Makten er sin egen rett. Det er på tide å sette foten ned.

Kammerater, vennekrets, nabolag, barn og idretten er for meg et integrert hele. Vi omgås nesten daglig. Det gjør med syk og kvalm at førerskikkelsene nå begynner å legge sine klamme hender over denne delen av mitt liv. Disse politisk korrekte menneskene med sine gode intensjoner og glatte smil som skyver barna, de svake, miljøet whatever foran seg mens de kommer med det ene pålegget etter det andre. Deres ondskap kommer raskt til syne dersom du protesterer. I en politisk sammenheng sier de “Gjør som jeg sier ellers sperrer jeg deg inne”. I idretten har de ikke dette virkemidlet og refrenget går: “Gjør som jeg sier ellers sperrer jeg deg ute!” For enkelte ildsjeler er dette en skjebne verre enn døden. Og så adlyder vi igjen.

Hva bør så vi på grunnplanet i norsk idrett gjør i denne saken? Man kan la seg inspirerer av Max Manus som raidet nazistenes arbeidsregistre (nå nav kontorene) og ødela dem. En bedre metode er kanskje “Gandhi” metoden. Trenering. Ikke be om listene, ikke lever inn lister, ikke purr på sexattester, ikke send inn sexattestene, ikke svar på mail, ikke ta telefonen, tren svart, la dagene blir til uker og måneder etc. etc. Kort sagt trøtt ut byråkratiet slik at ordningen faller i fisk.

For de mere energiske; Bestrid forbundets kompetanse til å detaljregulere oss. Eller enda bedre gå til roten av ondet; Legg ned idrettsforbundet. Det er en gjøkunge, en unødvendig utvekst som ødelegger for idretten. Like lite som vi trenger en sentralbank som planlegger penger og renter trenger vi idrettsforbundet til å planlegge idretten for oss. Vi er voksne. Vi kan ta vare på barna våre. Flytt dere. Krabb tilbake i de mørke hullene deres igjen. Vi passer best på ungene våre selv.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on March 18, 2009 at 6:32 pm Comments (12)
Tags:
Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00