Feelings

Feelings is a difficult theme. Inspired by Edwin Lock, to get a better grasp of them, I’ll name and identify a few:

First some good feelings:

Desire: Wanting a value you don’t have.

Pride: Recognition of accomplishing something by your own honest effort. Recognition of own good traits.

Love :To value (thing or person) Romantic love (highest value of other person)

Hope Possibility for achieving a value.

Happiness The whole life is good.

Admiration. Hold in high esteem because of character or accomplishment.

Satisfaction Have what you want.

Some bad feelings:

Fear. Present physical threat. Threat to a value.

Anxiety. Future uncertain threat.

Disappointment: Failure to get a value you where counting on:

Guilt: Violating your own moral standards.

Anger. Witnessing injustice.

Envy. Discontent of someone who has a value you would like. Benevolent.

Sadness. Experiencing loss of value.

Depression. Widespread loss of value. Nothing is good and it will not be better.

First thing to note is that feelings are automatic reactions. You don’t decide today like “ I’m going to have a depression tomorrow”  or “I will be proud of this” . Rather emotions are immediate automatic reactions to some events. Bang! You don’t consciously control your emotions.

You can however control your emotions indirectly. All emotions have a cause. They are a reaction to something. By identifying the causes you can validate whether the emotions are correct responses. If the responses are incorrect you can try to correct you response by introspection telling yourself your response is incorrect. You can also act to mitigate causes of bad emotions and reinforce causes of good emotions.

Second point is that emotions relates to values. Good emotions relates to gaining values. Bad emotions to loosing or lacking values. I think emotions are life promoters put in human by evolution and survival of the fittest.

Good feelings are good and we will act to get more of them. In the process we gain values promoting our survival. Bad feelings are bad and we tend to act to avoid them regaining the lacking values. Species without feelings would just not care and die out.

Third point is the close relation between emotions and morality. Good and bad emotions are caused by gaining or loosing values. Morality is concerned about good and evil. The good is life promoting values whereas evilness is destruction of values.

All people experience emotions. They are real and affect and influence us a lot. Having good emotions feels physically good whereas bad emotions can really hurt. In a sense our emotions is an organ making us act to gain values and survive. As it is directly correspondent to morality. Morality is an organ just as real as our lungs and hearth.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on April 29, 2011 at 10:53 pm Comments (1)

What’s the difference between taxation and slavery?

.Consider a pretty nice slave owner:

He has a slave who runs an excavator. He must run the excavator 8 hours a day 5 days a week. The rest of the time he is free.  He get some pocket money. And if he gets sick he get a place in a queue to wait for treatment.

If he denies his master the fruit of his labor he gets a long sentence in jail.

Compare this with a excavator taxpaying worker:

He runs the excavator 8 hours a day 5 days a week. After tax he has exactly the same amount as the slave. If he get sick he is entitled to wait in a queue for treatment.

If he denies his masters this part of the fruit of his labor he gets a long sentence in jail.

The cases appear to be exactly the same? Can anyone spot any difference?  If so why does this difference make taxation acceptable while slavery is not?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on at 10:51 pm Comments Off

The language of liberty

The Heritage foundation is each year publishing a ranking of the world’s countries according to their economic freedom http://www.heritage.org/index/

Of the top ten 8 is speaking English. Of the other world languages the best Spanish speaking country is Chile (11). Best French speaking country is France (64). Best Russian speaking country is Kazakhstan (78). How come this English dominance among the world most free countries?

If we take a look at the map we find many of the other most free countries in the waterways around England notably Denmark (8), Estonia (14) the Netherlands (15) Finland (17) Sweden (22) Lithuania (24) and Norway (30).

I admit this is not much of a scientific material but I’ll draw some conclusions anyway; I believe people at the coast have been the first to experience the benefits of trade. Many have prospered. The tradesman is also difficult to control so they have become independent individuals and a counterweight to centralized power. And the spread of the ideas have followed the trade,

This is opposed to life in the inland without the water roads. Trade was more cumbersome. There were fewer prosperous tradesmen and the peasants locked to their land were easier to control. For these reasons Liberty has been suppressed in the inlands.

The influence of Magna Carta on liberty in the English culture is immense but I believe the freedom of the seas helped fostering Magna Carta too. English is really the language of liberty! http://languageoflibertyinstitute.org/

Ulf Lundell’s praise of the freedom at the coast: http://www.youtube.com/watch?v=wIvB6nx-YUg

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on at 10:47 pm Comments Off

Thoughts of the 17 feb demonstration

Organizing the demonstration required some labor and was a struggle on various fronts. I’m happy it’s over but I can’t wait for next year’s event to implement the improvements from the lessons learnt.  Demonstrations are an art to master! It was finally a great evening for the participants with interesting lessons and friendly atmosphere. The event is established as a tradition and as such it was a success.

The surprise was the complete boycott from the press. And I think  I’m back to were I started last summer ;

We are enduring a very serious economic crises The media is NOT pointing to the real causes. Consequently the problems are NOT solved and the crisis is aggravating.  In addition to economic contraction, joblessness, rising food prices etc. there are unrests many places and innocent gets the blame for the problems. History shows in such times dictatorships, protectionism, nationalism and wars are in the breeding. It is a serious and frustrating situation threatening our civilization at its core.

What I ‘have been doing the last few months is to try to get public attentions to the root causes by getting into the press. Now it seems like that door is closed. I made a few phone calls to Dagens Næringsliv last Friday informing them there had been a demonstration asking why they did not report it. The response was that the case was “too narrow”.

But the central bank is not narrower for newspaper than two journalists had accepted invitations for dinner with the Central Bank notably political editor notably political editor Sofie Mathiassen and journalist Anne Kari Haug. No less than 11 editors and journalist had dinner with the central bank being the top representatives from all mainstream financial newspapers.

Norway has a very big problem with its media; The tasks of the central bank can easily be transferred to civil life. Then why is the government in the money production business? There is just one answer; POWER. Any decent journalist should just be allergic against unwarranted concentration of power relentlessly questioning it. But it is not happening. In fact the exact opposite is happening. The journalists are silencing any questions and have dinner with the powerful guys.

I’m currently a bit unsure about what to best do about this problem. The happenings in Egypt suggest that social media is becoming very powerful. My guts feeling is just to bypass media and dig back into facbook, twitter, blogs and the like. And continue making our own media.

Below, for the reference, is the list of people from the media attending this dinner:

Solsvik, Terje, redaktør (NRK)
Hetland, Tom, sjefredaktør (stavanger Aftenblad)
Hegnar, Trygve, ansvarlig redaktør (finansavisen)
Olufsen, Bernt, ansvarlig redaktør (VG)
Bjerketvedt, Pål, sjefredaktør (NTB)
Storeng, Ola, redaktør (Aftenposten)
Mathiassen, Sofie, politisk redaktør (Dagens Næringsliv)
Nygaard, Mads, forlagsdirektør
Haram, Are, Finansavisen
Haug, Anne Kari, Dagens Næringsliv
Bjørnestad, Sigurd Aftenposten

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on February 20, 2011 at 12:10 am Comments Off

Min alternative årstale

Mine damer og herrer. Kjære tilhengere av fred og frihet.

Det er den 17 februar dagen for Sentralbanksjefens årstalen. Jeg har endt opp som en slags antisentralbank sjef, men jeg er ingeniør som nylig har fattet interesse for økonomi. Jeg har lenge interessert meg for samfunn og filosofi på fritiden.

Det er en dyp sammenheng mellom økonomi og samfunn. Mises stilte spørsmålet. Hvorfor lager menneskene samfunn? Hvorfor klumper vi oss sammen i byer? Hvorfor lever vi ikke spredd utover landet i små familier og stammer? Svaret er er at arbeidsdelingen eller kanskje snarere kunnskapsdelingen er mer effektiv enn å kunne og gjøre alt selv. Samfunnet slik vi ser det i dag er en konsekvens av at millioner av mennesker, over generasjoner, har sett fordelen av å samarbeide. Fordelene med arbeidsdelingen er altså årsaken til at vi lager byer, språk, lover, bruker penger, handle sammen alt det som omfatter en sivilisasjon. Arbeidsdelingen er selv limet i samfunnet. Pengene er blodet.

En følge av dette er er at når økonomien bryter sammen så bryter også sivilisasjonen sammen. Min påstand at undergangen til alle større sivilisasjoner kan forklares i økonomiske forhold. På sammen måte som folk ser seg tjent med å søke sammen for å samarbeide vil folk trekke seg tilbake og ut av samfunnet dersom de ser seg tjent med dette. Eksempler på desivilisasjon er fremveksten av svart økonomi, immigrasjon til friere og fredligere land, og at innovasjon og entrepenørskap stanser fordi folk ser at gevinsten ved arbeid og risiko ikke står i stil med innsatsen. Gevinsten skattes vekk og innsatsen blir høy grunnet reguleringer og byråkrati.

Like før finanskrisen, bestemte jeg meg for å sette meg grundigere inn i økonomi og skaffet meg en utgave av George Reisman’s Capitalism. Noen få måneder senere, i september, braste finanskrisen løs. Jeg hadde fått en grunnforståelse av bankenes betydning for denne og bare ventet på at pressen skulle til systemkritisk angrep på bankvesenet som årsak til krisen. Månedene gikk, men oppgjøres kom aldri. Jeg finner det bemerkelsesverdig. Norges bank har i likhet med de andre sentralbankene organisert under IMF og BIS ”Finansiell Stabilitet” i sin formålsparagraf. Så kommer verden globalt inn i en verdensomspennende global ustabilitet. Det skriker mot oss at IMS, BIS og sentralbankene ikke har levert varen. Allikevel er systemkritikken i pressen totalt fraværende.

Man finner daglig kritikk av staten i pressen. Det klages over veiene, skolene, helsevesenet, eldreomsorgen, barnehagene osv. Men kritikken går alltid en vei pressen krever mer stat og mer penger. Det samme gjelder finanskrisen. Pressen har forlangt flere og strengere reguleringer.  Problemet med finanskrisen et nettopp statens innblanding i form av pengemonopol og statlig fastsettelse av pengemengde og rente. Løsningen er deregulering. Om dette er pressen stille. Det er en klar tendens i pressen å bevege Norge i totalitær retning.

Situasjonen minner om den som er beskrevet i boken ”Litt Fascisme Hr Statminister” av Tormod Valaker. Han gikk i gjennom de borgelige hovestadsavisene på 30 tallet og deres omtale av de. Det er rystende lesing. Norsk main presse var ivrig heiagjeng for Hitler og Mussolini. Som eksempler kan nevnes at verken opposisjonen mot Mussolini i Italia eller flyktningene fra Hitler Tyskland i Norge ble omtalt overhodet. Vi snakker altså om 5 aviser over en 10 års periode.  Det er et omfattende antall artikler. Den redaksjonelle tendensen var klar både i redaksjonell linje og leserinnlegg som kom på trykk. Den samme tendensen ser vi i omtalen av finanskrisen. Den liberalistiske anti totalitære opposisjonen kommer ikke til orde.

Dere vil kanskje spørre om sammenhengen. Jeg kan referere til forordet i den tyske utgaven av ”The general Theory” som kom ut i 1936. ”Mine teorier passer best i en totalitær stat” var keynes budskap til tyskerne  Karl Marx forlangte opprettelsen av en sentralbank idet kommunistiske manifest i 1848. Nazistene programfestet frihet fra rentetyrraniet i 1920. Sentralbanken hører hjemme i et totalitært samfunn.

Det var med stigende frustrasjon at jeg opplevde krisen utfolde seg uten systemkritikk. Det er viktig at krisen blir forklart ellers får uskyldige skylden. Richard Evans sporer det moderne jødehatet i Tyskland tilbake til krisen i 1873. Jødene fikk skylden for krisen. Den egentlige årsaken var de monetariseringen av sølv under innføringen av gullstandarden.

Når stillingen som sentralbanksjef, med offentliggjøring av kandidatene, ble utlyst så jeg muligheten for å komme til orde og jeg fikk inn et innlegg i dagens næringsliv. Sentralbanksjefens årstale i dag med pressedekning ble en ny mulighet.

Statens symbiotiske liv med bankene har en lang historie. Myndighetene har sett på bankene som en finansieringskilde mens bankene har søkt statlige privilegier for å kunne drive sin lukrative virksomhet med å lage penger ut av ingenting for utlån med rente.  Bankene har f.ex fått stanse innløsingen av metaller uten å bli slått konkurs. Bankens kav mot lånekundene har blitt håndhevet mens innskyternes kav mot banken ikke har blitt håndhevet. En klar forskjellbehandling og eksempel på et rettslig privilegie.

Staten har også yndet å gi seg selv monopol på pengeproduksjon. Dersom du har monopol på penger kan du kjøpe alt. I tidligere tider tynnet staten ut metallene i myntene eller klippet dem og forlangte å få pålydenede for myntene. Papirpenger kom til England i 1694 og til Norge i 1695 begge steder stanset innløsningen raskt og sedlene ble trukket tilbake.

Sedler ble introdusert på nytt i 1713 for å finansierer den store nordiske krig (1713-1720) og siden trukket tilbake. I 1737 ble den såkalte Courantbanken opprettet og utstedte sedeler. Den utviklet seg til å bli en finansieringskilde for staten. I 1757 ble innløsningeplikten opphevet og sedlene ble tvungent betalingsmiddel. Dermed kunne seddelpressen løpe. I løpet av syvårskrigen (1756-17643) ble seddelmengden 3 doblet.

Napoleonskrigene medførte en dramatisk økning av statsutgiftene og seddelpressen løp på nytt. ”Ole Feldbæk skriver i sin Norgeshistorie: ” tilbage stod kun at lade seddelpressen arbeide stadig hurtigere. En tid lykkedes det at holde igjen på seddelpressen. Men i 1812 vidste selv ikke finansministeren hvor mange sedler som var i omløp.

Etter Napoleonskrigen og selvstendigheten forsøkte staten å rydde opp i det pengemessige kaoset og i 1842 ble det full innløsning i sølv av sedlene. Dermed var en periode på 85 år uten innløsing brakt til ende. Man hadde dårlige erfaringer med papirpenger ellers i Europa også. I England bestemte parlamenteti Peels act av 1844 at det skulle være 100% dekning for papirsedlene og etableringen av en statlig bank med monopol på utstedelse av sedler som garanti for dette.

Etter Napoleonskrigene var det imidlertidig bankkontoer begynt å komme i bruk. Bankkontoer virker nøyaktig som penger. Istedenfor at en seddel eller mynt skifter hender under transaksjonen overføres penger mellom kontoene. Kravet om 100% dekning gjaldt ikke kontoer og inflasjonen fortsatte derfor som før ved at bankene opprettet bankkontoer uten dekning.

Den første krisen kom i 1847. Karl Marx skrev det kommunistiske manifest i 1848 blant annet med krav om opprettelsen av en sentralbank for utstedelse avkreditt. Marx må ha opplevd deflasjonen som kommer etter en kredittekspansjon. Som følge av krisen og vanskelighetene fikk Marxismen oppslutning og innflytelse fra starten. Marx tankegods er dominerende den dag i dag. Entrepenørene og kapitalistene fikk skylden, men den virkelige årsaken til problemene var feilreguleringer.

Den norske stat gikk over på gullstandard i 1874. De fleste andre land gikk over til gullstandard på samme tid. Inflasjonen fortsatte. Dekningen for pengene var ca 50% i 1870 og ca 10 % ved inngangen til første verdenskrig da gullinnløsningen ble avsluttet. Med stadig synkende gulldekning var det bare et tidspunkt før gullinnløsningen ville startet uansett. Man så tendensen bl.a.ved at D mark papir pengene ble gjort til legal tender i 1910.

Jeg innledet med å diskutere hvordan institusjoner dannes som en konsekvens av enkeltindividers valg ut i fra hva de ser seg best tjent med. Jeg skal nå diskutere noen av institusjonene og vanene som dannes p.g.a. inflasjon altså den stadige svekkelsen av pengenes kjøpekraft og verdioverføringen til staten og bankene.

Papirpengene kom i bruk utover 1700 tallet. Samtidig utviklet kongemakten og nasjonalstaten utviklet seg på bekostning av lokalstyret. Sentralmaktens kontroll med penge og banksystemet og derved finansiering var en viktig faktor i denne utviklingen. Nasjonalstaten og nasjonalistiske ideologier er en logisk konsekvens av inflasjon. Man ser en rød tråd fra introduksjonen av papirpenger på 1700 tallet frem mot de nasjonalistisk motiverte masseslakteriene under 1 og andre verdenskrig. Vi så også nettopp at finanskrisen i 1873 var medvirkende til utviklingen av jødehatet Også i dag har vi den samme effekten mot sentralstyre på bekostning av lokalstyre og individ styre. Inflasjonen drar beslutningene vekk fra de som berøres. Ordningen med nasjonale valutaer er en form for nasjonal sosialisme.

Papirpengene kom i sirkulasjon for å finansiere kriger. Den store nordiske krig, 7 års krigen, napoleonskrigene alle ble finansiert ved bruk av papirpenger. Det samme gjaldt den amerikanske borgerkrigene som ble finansiert med såkalte ”War bonds”, statsobligasjoner kjøpt opp av penger produsert av seddelpressen. Det samme gjaldt 1 og andre verdenskrig som ble finansiert ut av seddelpressen. Vietnam krigen gjorde det endelig av med gullstandarden i 1971. Det er ingen tilfeldighet at perioden med total langvarig  krig sammenfaller med perioden med statlig pengemonopol og kontroll med bankvesenet. Seddelpressen bidrar til å utsette krigstrettheten og krigene blir dyrere og lengre enn folk ønsker.

Inflasjonen har også en dyp effekt på forretningslivet. Tilgangen på billig kreditt gjør at gjeldsgraden i bedriftene vokser på bekostning av egenkapitalen. Effekten av dette er at bankene blir stående med en betydelig andel av kapitalen i bedriftene. Dersom banken eier 90% av kapitalen i en bedrift er det banken som tar mange av de viktigste beslutningene på og ikke entrepenørene. Beslutningsprosessene i næringslivet blir mer sentralisert enn de ellers ville vært. Antallet ekte entrepenører som har egne penger som sin kapital blir redusert.

En annen effekt av at bankene er så tungt inne med kapital i eksisterende industri er at innovasjon blir motarbeidet. Innovasjon er en trussel mot bankenes eksisterende plasseringer og de har som gruppe, liten interesse av å finansiere truende nykommere.

Inflasjonen har også effekt på kvaliteten. Det er vanskelig å selge det samme produktet til høyere pris på et senere tidspunkt. Løsningen på det problemet er å kompromisse med kvaliteten.

En siste effekt av inflasjonen er at vi får flere overtakelser enn vi ellers ville hatt siden overtakelsen finansieres med banklån. Topplederne i store bedrifter med enkel tilgang til kapitalmarkedene kan lettere gjøre store risikofylte grep. Vi får hyppigere fusjoner og mindre organisk vekst i bedriftene.

Mye av de samme som gjelder bedrifter gjelder privatpersoner. Noen blir fristet til å ta opp gjeld fordi det er så billig og mange tar opp gjeld i ung alder i eiendom for å få gevinst av inflasjonen alle vet at boligprisene stiger og stiger.  Effekten av familenes huslån kan ikke undervurderes. Veldig mange er usikre, gjeldsslaver istedenfor selvsikre uavhengige individer. Vi er redde for å miste jobben og organiserer oss i fagforeninger og blir forsiktige med å starte egen virksomhet på grunn av gjelden.

Inflasjonen styrker også fagforeningene ved at den lovbestemte prisstigningen gjør det nødvendig med regelmessige lønnskorreksjoner for alle. Med et metallbasert pengesystem får alle et lønnspålegg i form av økt kjøpekraft og ingen nominelle tillegg er nødvendige.

Samtidig forsvinner kjøpekraften til kontanter. En kroneis som i 1970 kostet 1 kr koster i dag 20 kroner. Man blir nødt til å plassere pengene sine på andre måter og vi får en forvokst bransje av finansinstitusjoner som forvalter folks penger og nyder godt av forvaltningshonorarene. Disse plasseringene gjør også at folk blir mer opptatt av penger enn de ellers ville vært siden investeringene er i våre tanker.

Usikkerheten med våre sparepenger som blir forsterket av de gjentakende krisene som i løpet av få måneder eroderer vekk store deler av folks plasseringer.Usikkerhet gjør at folk arbeider lenger enn de ellers ville gjort for å sikre seg. Vi møter alderdommen med frykt og søker trygghet i velferdstaten.

Til sist er det klart at velferdsstaten i stor grad er finansiert med inflasjon. Nasjonalstatene drukner i gjeld. Utdannelse, eldreomsorg, barnepass, en hjelpende hånd i trange tider disse oppgavene er tatt over av staten. Inflasjonen har redusert familiens og naboskapets betydning. Samfunnet er blitt mer sterilt og kaldt i prosessen. I tillegg er velferdsstaten en meget økonomisk inneffektiv måte å organisere disse oppgavene på. Det er derfor den er skattefinansiert. Vi blir alle fattigere.

Det ble tatt et krafttak for å rydde opp i pengesystemet omkring 1840. Siden har det i store trekk gått jevnt nedover via sentralbankorganisert gullstandard før første verdenskrig til gullinnløsningen av dollaren under Bretton Woods opphørte i 1971 og dagens papirbasert elendighet med dyp økonomiske krise og o% rente. Det er nå på tide med ett nytt krafttak og en ny vanntett bankreform. Jeg håper vårt budskapet når ut til det norske folk og politikere og at de nødvendig grep tas raskt.

Takk for oppmerksomheten!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on February 19, 2011 at 11:01 pm Comments Off

Kronikk fordeler med å overlate oppgavene til Norges bank til det sivile liv.

Jeg fikk denne kronikken refusert av Dagens Næringsliv for en ukes tid siden. Jeg fikk også min forrige kronikk refusert. Jeg kontaktet dagens næringsliv i forbindelse med at de ikke dekket demonstrasjonen mot sentralbanksystemet den 17 februar. Begrunnelsen var at temaet var for “smalt for Dagens Næringsliv”. Sentralbanken og pengepolitikken er imidlertidig ikke smalere enn at politisk redaktørpolitisk Sofie Mathiassen  i avisen takker ja til middagsinvitasjon fra sentralbanksjefen.

I anledning av sentralbanksjefens årstale 17 februar markerer Tea Party-bevegelsen at bankreguleringene er skadelige for økonomien. Denne kronikken presenterer argumenter for å avvikle Norges Bank, Kredittilsynet, Bankenes Sikringsfond og lignende statlige institusjoner og isteden regulere bankvesenet av allmenn eiendoms og kontraktsrett uten statlig innblanding.

Norges banks oppgaver kan overlates til det sivile liv. Funksjon som pengeprodusent forsvinner dersom edelmetallene tas i bruk som penger. Elektronisk betaling kan skje som før ved at bankene overfører metallet seg i mellom på baksiden. Behovet for nødhjelp fra sentralbanken og bankenes sikringsfond forsvinner dersom bankene avkreves full dekning for innskuddene. Behovet for tilsyn blir da også kraftig redusert. Rentefastsettelsen overlates best til aktørene i markedet.

Det er en umiddelbar besparelse i avviklingen av unødvendig byråkrati. Også bank og finans sektoren vil bli kraftig redusert. Men den kanskje viktigste fordelen er at sparing og investeringer bringes i harmoni slik at man unngår de tilbakevendende økonomiske krisene;

Kravet om full dekning for innskudd medfører at utlån kun kan skje etter beslutning fra innskyter om å overføre pengene til lånetaker. Pengene blir derved utilgjengelig for utlåner. Derved kan økonomiske innsatsfaktorer overføres fra utlåners kortsiktige konsum til lånetakers langsiktige prosjekt.

I dagens regime låner bankene, til forskjell, ut penger som ikke er spart. Dermed konsumeres det som før og det blir kamp om innsatsfaktorene for kortsiktige og langsiktige prosjekter. Prisene på innsatsfaktorer stiger og det viser seg at flere av de langsiktige prosjektene ikke kan ferdigstilles innenfor de opprinnelige rammer. Noen prosjekter må kanselleres eller reduseres, andre krever ytterligere lån med høyere rente siden risikoen i prosjektene er økende og bankenes sikring synkende. Til slutt viser det seg at det har blitt overinvestert i langsiktige prosjekter. Når lånekundene kommer i vankeligheter får også bankene vanskeligheter og krisen kommer til syne som en finanskrise.  Krisen er over når feilinvesteringene er korrigert og industri og tjenesteproduksjonen igjen er synkronisert med etterspørselen.

I dagens pengesystem vokster pengemengden kraftig under oppgangstiden og har tilsvarende fallhøyde i krisetider når lån nedbetales eller misligholdes. Metaller forsvinner ikke og ett 100% dekning metallbasert pengesystem gir stabil pengemengde og derved stabil økonomi.

Stigende kjøpekraft av penger sammen med synkende priser på boliger og hytter vil redusere spekulasjonen i eiendomsmarkedet betydelig. Aksjeindeksene vil være omtrent konstante og det blir kun mulig å tjene penger på enkeltaksjer. Med bortfallet av forretningssyklusen forsvinner muligheten for å spekulere i de regelmessige svingingene i aksje og boligmarkedet. Nominell avkastning på kapital vil fordre industrielt vellykkede prosjekter.

En fri økonomi vokser vanligvis raskere (2-3%) enn verdens beholdning av gull og sølv (1-2%). Alle får således et automatisk lønnspålegg i form av økt kjøpekraft på sin lønn. Dermed forsvinner behovet for kollektive forhandlinger for å kompensere for den lovbestemte prisstigning på 2,5%.

En opphevning av  bestemmelsen om nasjonale tvungne betalingsmidler vil resultere i noen få internasjonale valutaer (gull, sølv, platina) og være en lettelse for næringslivet. Norge bør være et foregangsland og legalisere metallene som betalingsmidler.

Finansieringen av statsfinansene gjennom pengeproduksjon og underskuddsbudsjettering reiser demokratiske problemstillinger. Inflasjonen virker som en skatt, men størrelsen på denne er ukjent for de fleste.

Man ser at fordelene med et sivilt organisert bankvesen er omfattende. Samtidig bør de alvorlige konsekvensene av bankenes gjeldsproduksjon i disse dager være klare for enhver. Det er på tide å tenke nytt, eller kanskje heller gammelt. Edelmetallene har vært brukt som betalingsmiddel i alle større sivilisasjoner og forsvunnet ut av sirkulasjon i perioder med barbari og primitiv byttehandel.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on at 10:37 pm Comments Off

How the banks create money out of nothing

Thanks to a number of feudal style privileges the banks are engaged in a peculiar business of creating money and loans out of nothing which they manage with a profit. The creation of new money dilutes the purchasing power of the existing money and has the business cycle with recurring booms and busts and waste of resources as a grave side effect. To understand the process of money and credit creation it is illustrative to go through an example in detail:

We consider a society with small banks A, B, C, D, E and economic agents x1, x2, x3, x4,..

We use the reserve ratio c=0,1. This means the bank has an amount of 10% of its depositors money in their vaults. ( If their depositors reclaims more the bank will be unable to refund their customers money. )

x1 goes to bank A and deposits K=1.000.000 monetary units (m.u). The deposit maybe physical money like gold or silver or todays unvaluable paper which to government has made money by force.

X1’s purpose of the deposit is safeguarding and possibility to pay bills by instructing the bank to transfer the money. X1 thinks he has deposited his money for safeguarding but the bank consider it a loan. In fact the bank consider it a loan with no fixed pay back term which gives the money the character of a gift from the banks perspective.

  • Bank A set of to make a profit of their gift and grants a loan to x2 of 900.000 m.u (=K*(1-c)) on which they can earn interest.
  • X2 spends his loan paying x3 who deposits his money 900.000 in his bank B.
  • Bank B lends out 90% of the money x3 deposited to their customer X4 = 810.000 m.u. (=K*(1-c)(1-c))
  • x4 spends his loan paying x5 who deposits his money 810.0000 in his bank C
  • Bank C lends out 90% of the money x5 deposited to their customer X6 = 729.000 (=K*(1-c)(1-c)(1-C))
  • X6 spends his loan paying x7 who deposits his money 729.000 in his bank D
  • and so it goes…

The final result of this process is that X2, X4, X6 has a number of loans =
K(1-c) + K(1-c)(1-c) + K(1-c)(1-c)(1-C) + ..+ .. This is a converging geometric series which converge with the sum K(1-c) \ (1-(1-c) = 0,9K \ 0,1 = 9K

X1 x3 x5 has a number of deposit accounts =
K + K ( 1-c) + K (1-c) (1-c) + .. +..  which converges with the sum 10K.

From the perspective of the depositors money in the bank account is just as good as physical money in the pocket. The end result of the process is that the banks has created
9.000.000 m.u of loans and 9.000.000 m.u. of money out of the originally deposited 1.000.000 m.u.

In reality there is a limited number of banks. But this does not change the end result. It might then be that x3 is a customer in bank A so that A can lend out even more. In reality also there will be depositors like x1 in all the banks A, B, C, but this also does not change the essence of what is happening.

Modyfying factors will be lenders not fully using their loans. If x2 keeps 20% of his loan in his deposit account then also 90% of this might be lent out by the bank keeping the same reserve ratio c.
This means that Bank A can increase their loans considerably with
Deposit x2 * (1-c) = K(1-c)*0,2*(1-c)= 162.000 m.u
So that total loans from bank A will be 900.000 + 162.000 = 1.062.000 out of the originally deposited money.
Also this effect will spread out through the banking system.

An effect reducing the banks ability to make money out of nothing is people keeping their physical money in their pockets. So the banks will try to make people pay electronically as much as possible keeping the use of physical money to a minimum.

We see that from the perspective of an individual bank it is profitable if the money from granted loans ends up back in the banks vaults. The likelihood of this will increase with the size of the banks. This explains the tendency for mergers in the banking sector.

When contemplating all this it is important to understand the difference between money and wealth. Wealth are real goods and services that satisifes real human needs. Money is just a medium of exchange. When the banks creates money out of nothing they create nothing satisfying human needs. The banks is not doing a normal sound business exchanging valuable products and services with other businesses and consumers. The banks are rather redistributing wealth at the expense of the depositors for the profit of themselves and the lenders ( which cruically includes the governements). In the example above the depositor x1 sees the purchasing power of his money reduced to 1/10.

Modern banking is large scale legalized robbery which should be brought to an end removing the privileges of the banks turning them into normal businesses.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on November 28, 2010 at 1:55 pm Comments (1)

Om å foregi å ha kunnskap

Denne kronikken ble ikke funnet verdig spalteplass i Dagens Næringsliv. Jeg er nokså fornøyd med den og gjengir den derfor:

Den nye sentralbanksjefen har bakgrunn fra statistisk sentral byrå (SSB).  SSB lager statistikker som Norges Bank foregir å bruke til å styre økonomien presist på vitenskapelig vis. Målet til sentralbankene er økonomisk stabilitet. Realitetene er motsatte. Nyhetsbildet er preget av en finanskrise som kom uventet, stigende arbeidsledighet, redningspakker, krisepakker og noen hver kan komme i tvil om planleggernes kompetanse.


En gjennomgang av Norges Bank’s pressemeldinger fra rentemøtene underbygger tvilen. Frem til sommeren 2007 varslet Norges Bank om vekst, den første indikasjon på at utsiktene er usikre finner man i august 2007. Først i desember 2008 annonserer banken at verdensøkonomien var i nedgangskonjunktur. I ettertid er det klart at krisen bygget seg opp over en årrekke usynlig for de som foregir å være eksperter.


De sosiale vitenskapene, som økonomi, skiller seg fra naturvitenskapene i at de omhandler mennesker som har fri vilje og således opptrer på en måte som er vanskelig kvantifiserbar. Hvordan skal man beregne folks preferanser for ulike varer og tjenester? Hvordan måler man folks fremtidsplaner? Man kan ikke imitere den naturvitenskapelige metode i økonomifaget.


Med denne innsikt leverte Friedrich von Hayek’s i sitt Nobelforedrag i 1974 ” The pretence of knowledge ” knusende kritikk av de som foregir å ha detaljert kunnskap om økonomien; Verdensøkonomien har omkring 5 milliarder sluttkonsumenter og hundrevis av millioner produsenter og konsumenter organisert i dype næringskjeder. Alle aktørene har relasjoner til mange andre og forandringer i priser på en vare påvirker samtidig prisene på en rekke andre varer. Informasjonen finnes samlet blant aktørene, men det er umulig for en institusjon å samle den. Dersom noen hypotetisk, i et gitt øyeblikk, skaffet seg oversikt  blir kunnskapen i det neste øyeblikk utdatert.


Stilt overfor kompleksitet og ikke kvantifiserbare størrelser kan det utvikle seg en tendens til at økonomene tar fatt i enkle forhold som det er mulig å kvantifisere og beregne men som ikke nødvendigvis fanger opp viktige forhold i økonomien. Falsk teori kan bli akseptert fordi den tilsynelatende er mer vitenskapelig enn en den korrekte teori som ikke kan belegges med tall.


Etter at dot com boblen sprakk og terrorangrepene i 2001 holdt sentralbankene, deriblant Norges Bank, rentene svært lave til de begynte å sette opp rentene i 2007. Kreditten skapt av banksystemet økte pengemengden M2 med ca 50 % fra 900 milliarder 1300 milliarder. Bakgrunnen for denne politikken er en formening om det er for liten samlet etterspørsel etter arbeid og produkter. Sentralbanken forsøker derfor å øke etterspørselen ved kredittekspansjon vitenskapelig utført basert på tallstørrelser som prisvekst, BNP, valutakurser, renter, ulike indekser m.m


Men hva om problemet ikke er lav etterspørsel, men snarere at produksjonsapparatet ikke er tilpasset folks preferanser? Det ligger i sakens natur at det er umulig å kvantifisere hva som er korrekt tilpasning. Men man vet at måten å gjennomføre tilpasningen er å la markedene virke. Redningspakker, subsidier, arbeidervern, tollbeskyttelse o.l vil derimot sementere feiltilpasningen og gjøre krisen kronisk.


Når krisen endelig dukket opp på ekspertenes radar har reaksjonen vært å senke renten endog under renten vi hadde hatt i årene mens krisen bygget seg opp. Dersom årsaken til feiltilpasningen av kapitalstrukturen er praksisen med utlån av penger som ikke er spart vil dagens kredittekspansjon gi grunnlaget for enda mer omfattende problemer i fremtiden. Det er et betimelig spørsmål om eksakt samme politikk som bygget opp krisen, lave renter og stor pengeproduksjon, er den riktige til å føre oss ut av den. Det er også på tide å stille grunnleggende spørsmål om det er mulig for en sentralisert organisasjon å bestemme type og mengde av penger og kreditt på en forsvarlig måte.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on November 24, 2010 at 10:32 pm Comments Off

Risk management at hospitals

A risk is an undesirable future event. The impact of the event and wether it will occur is uncertain. Risk management includes

  • Identifying potential risks and prioritizing them for action. This means sorting out the risks that are worthy of up-front action on reduction, contingencies and/or monitoring from those that you will ‘manage on the fly.
  • Risk reduction: Acting to reduce the probability of targeted risks occurring and/or the impact, should they happen.
  • Contingency planning:  Where you cannot reduce risks to ‘manage on the fly’ status, you may want to prepare people, equipment, actions and processes to ‘put on the shelf’ in case the risk occurs.

A way of prioritizing risk for action is to calculate the exposure. This is the potential loss should the undesired event occur. Exposure together with calculation of risk gives means for prioritizing countermeasures to minimize potential losses.

An interesting case study is hospitals. A potential risk is maltreatment of a patient. This will cause loss of reputation, risk of civil lawsuit and in serious cases risk of criminal charge.

An interesting case study is the death of Benjamin Lie at Ringerik Sykehus after a knee operation.

Clearly the hospital has lost some reputation but this has no consequences on a public not commercial hospital. Even minor mishaps will cause loss of reputation and be subject to Risk Management at a private hospital. At a public hospital lost reputation has no consequences. Lost reputation might even be an advantage to a public hospital. To the extent that people might evade the hospitals less patients means less work and costs. Minor risks will therefore not be countered as part of Risk Management at a public hospital.

The hospital got a fine. But since the hospital is public this also has no consequences. The transactions are finein -fineout = 0. Generally fine’s and compensations has no consequneces for public hospitals as nobody responsible for running the hospital will feel the economic consequences.

Finally there is the question of criminal charges against employers and leaders at the hospital. Such cases can only end in verdicts in courts in cases of grave negligence. This will be the same in private and public hospitals.

To summarize:

Increasing exposure ->

Reputation -> Civil law suit -> Criminal law suit

In conclusion: In private hospitals Risk Management will counter much smaller risks than in public hospitals.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on November 16, 2010 at 10:19 pm Comments Off

Masters of war

It is a sad fact that there are no countries in the world today which has strictly implemented “The rule of Law” as opposed to “The rule of men”

All countries are involved in a civil war were the armed forces are used to plunder the population. As most peoples submit under the overwhelming might of the governement no shots are fired. It’s a war by stealth but it is still a war.

In this war there are numerous hidden masters who behind their desks plays with us as if we are their toys. The common man has no time or chance to follow their doings. They are enforcing their plans at the expense of the people’s plans thereby slowly destroying society.

Some of these masters of war are naive. Others enter politics and positions for the pleasure of power and are plain evil. Even Jesus will never forgive what they do.

Bob Dylan has made a brilliant song about these masters of war. Here is a version by Norwegian Suzanne Sundfør.

Come you masters of war
You that build the big guns
You that build the death planes
You that build all the bombs
You that hide behind walls
You that hide behind desks
I just want you to know
I can see through your masks.

You that never done nothin’
But build to destroy
You play with my world
Like it’s your little toy
You put a gun in my hand
And you hide from my eyes
And you turn and run farther
When the fast bullets fly.

Like Judas of old
You lie and deceive
A world war can be won
You want me to believe
But I see through your eyes
And I see through your brain
Like I see through the water
That runs down my drain.

You fasten all the triggers
For the others to fire
Then you set back and watch
When the death count gets higher
You hide in your mansion’
As young people’s blood
Flows out of their bodies
And is buried in the mud.

You’ve thrown the worst fear
That can ever be hurled
Fear to bring children
Into the world
For threatening my baby
Unborn and unnamed
You ain’t worth the blood
That runs in your veins.

How much do I know
To talk out of turn
You might say that I’m young
You might say I’m unlearned
But there’s one thing I know
Though I’m younger than you
That even Jesus would never
Forgive what you do.

Let me ask you one question
Is your money that good
Will it buy you forgiveness
Do you think that it could
I think you will find
When your death takes its toll
All the money you made
Will never buy back your soul.

And I hope that you die
And your death’ll come soon
I will follow your casket
In the pale afternoon
And I’ll watch while you’re lowered
Down to your deathbed
And I’ll stand over your grave
‘Til I’m sure that you’re dead.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on October 27, 2010 at 9:15 am Comments Off
Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00