How the banks create money out of nothing

Thanks to a number of feudal style privileges the banks are engaged in a peculiar business of creating money and loans out of nothing which they manage with a profit. The creation of new money dilutes the purchasing power of the existing money and has the business cycle with recurring booms and busts and waste of resources as a grave side effect. To understand the process of money and credit creation it is illustrative to go through an example in detail:

We consider a society with small banks A, B, C, D, E and economic agents x1, x2, x3, x4,..

We use the reserve ratio c=0,1. This means the bank has an amount of 10% of its depositors money in their vaults. ( If their depositors reclaims more the bank will be unable to refund their customers money. )

x1 goes to bank A and deposits K=1.000.000 monetary units (m.u). The deposit maybe physical money like gold or silver or todays unvaluable paper which to government has made money by force.

X1’s purpose of the deposit is safeguarding and possibility to pay bills by instructing the bank to transfer the money. X1 thinks he has deposited his money for safeguarding but the bank consider it a loan. In fact the bank consider it a loan with no fixed pay back term which gives the money the character of a gift from the banks perspective.

  • Bank A set of to make a profit of their gift and grants a loan to x2 of 900.000 m.u (=K*(1-c)) on which they can earn interest.
  • X2 spends his loan paying x3 who deposits his money 900.000 in his bank B.
  • Bank B lends out 90% of the money x3 deposited to their customer X4 = 810.000 m.u. (=K*(1-c)(1-c))
  • x4 spends his loan paying x5 who deposits his money 810.0000 in his bank C
  • Bank C lends out 90% of the money x5 deposited to their customer X6 = 729.000 (=K*(1-c)(1-c)(1-C))
  • X6 spends his loan paying x7 who deposits his money 729.000 in his bank D
  • and so it goes…

The final result of this process is that X2, X4, X6 has a number of loans =
K(1-c) + K(1-c)(1-c) + K(1-c)(1-c)(1-C) + ..+ .. This is a converging geometric series which converge with the sum K(1-c) \ (1-(1-c) = 0,9K \ 0,1 = 9K

X1 x3 x5 has a number of deposit accounts =
K + K ( 1-c) + K (1-c) (1-c) + .. +..  which converges with the sum 10K.

From the perspective of the depositors money in the bank account is just as good as physical money in the pocket. The end result of the process is that the banks has created
9.000.000 m.u of loans and 9.000.000 m.u. of money out of the originally deposited 1.000.000 m.u.

In reality there is a limited number of banks. But this does not change the end result. It might then be that x3 is a customer in bank A so that A can lend out even more. In reality also there will be depositors like x1 in all the banks A, B, C, but this also does not change the essence of what is happening.

Modyfying factors will be lenders not fully using their loans. If x2 keeps 20% of his loan in his deposit account then also 90% of this might be lent out by the bank keeping the same reserve ratio c.
This means that Bank A can increase their loans considerably with
Deposit x2 * (1-c) = K(1-c)*0,2*(1-c)= 162.000 m.u
So that total loans from bank A will be 900.000 + 162.000 = 1.062.000 out of the originally deposited money.
Also this effect will spread out through the banking system.

An effect reducing the banks ability to make money out of nothing is people keeping their physical money in their pockets. So the banks will try to make people pay electronically as much as possible keeping the use of physical money to a minimum.

We see that from the perspective of an individual bank it is profitable if the money from granted loans ends up back in the banks vaults. The likelihood of this will increase with the size of the banks. This explains the tendency for mergers in the banking sector.

When contemplating all this it is important to understand the difference between money and wealth. Wealth are real goods and services that satisifes real human needs. Money is just a medium of exchange. When the banks creates money out of nothing they create nothing satisfying human needs. The banks is not doing a normal sound business exchanging valuable products and services with other businesses and consumers. The banks are rather redistributing wealth at the expense of the depositors for the profit of themselves and the lenders ( which cruically includes the governements). In the example above the depositor x1 sees the purchasing power of his money reduced to 1/10.

Modern banking is large scale legalized robbery which should be brought to an end removing the privileges of the banks turning them into normal businesses.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on November 28, 2010 at 1:55 pm Comments (1)

Om å foregi å ha kunnskap

Denne kronikken ble ikke funnet verdig spalteplass i Dagens Næringsliv. Jeg er nokså fornøyd med den og gjengir den derfor:

Den nye sentralbanksjefen har bakgrunn fra statistisk sentral byrå (SSB).  SSB lager statistikker som Norges Bank foregir å bruke til å styre økonomien presist på vitenskapelig vis. Målet til sentralbankene er økonomisk stabilitet. Realitetene er motsatte. Nyhetsbildet er preget av en finanskrise som kom uventet, stigende arbeidsledighet, redningspakker, krisepakker og noen hver kan komme i tvil om planleggernes kompetanse.


En gjennomgang av Norges Bank’s pressemeldinger fra rentemøtene underbygger tvilen. Frem til sommeren 2007 varslet Norges Bank om vekst, den første indikasjon på at utsiktene er usikre finner man i august 2007. Først i desember 2008 annonserer banken at verdensøkonomien var i nedgangskonjunktur. I ettertid er det klart at krisen bygget seg opp over en årrekke usynlig for de som foregir å være eksperter.


De sosiale vitenskapene, som økonomi, skiller seg fra naturvitenskapene i at de omhandler mennesker som har fri vilje og således opptrer på en måte som er vanskelig kvantifiserbar. Hvordan skal man beregne folks preferanser for ulike varer og tjenester? Hvordan måler man folks fremtidsplaner? Man kan ikke imitere den naturvitenskapelige metode i økonomifaget.


Med denne innsikt leverte Friedrich von Hayek’s i sitt Nobelforedrag i 1974 ” The pretence of knowledge ” knusende kritikk av de som foregir å ha detaljert kunnskap om økonomien; Verdensøkonomien har omkring 5 milliarder sluttkonsumenter og hundrevis av millioner produsenter og konsumenter organisert i dype næringskjeder. Alle aktørene har relasjoner til mange andre og forandringer i priser på en vare påvirker samtidig prisene på en rekke andre varer. Informasjonen finnes samlet blant aktørene, men det er umulig for en institusjon å samle den. Dersom noen hypotetisk, i et gitt øyeblikk, skaffet seg oversikt  blir kunnskapen i det neste øyeblikk utdatert.


Stilt overfor kompleksitet og ikke kvantifiserbare størrelser kan det utvikle seg en tendens til at økonomene tar fatt i enkle forhold som det er mulig å kvantifisere og beregne men som ikke nødvendigvis fanger opp viktige forhold i økonomien. Falsk teori kan bli akseptert fordi den tilsynelatende er mer vitenskapelig enn en den korrekte teori som ikke kan belegges med tall.


Etter at dot com boblen sprakk og terrorangrepene i 2001 holdt sentralbankene, deriblant Norges Bank, rentene svært lave til de begynte å sette opp rentene i 2007. Kreditten skapt av banksystemet økte pengemengden M2 med ca 50 % fra 900 milliarder 1300 milliarder. Bakgrunnen for denne politikken er en formening om det er for liten samlet etterspørsel etter arbeid og produkter. Sentralbanken forsøker derfor å øke etterspørselen ved kredittekspansjon vitenskapelig utført basert på tallstørrelser som prisvekst, BNP, valutakurser, renter, ulike indekser m.m


Men hva om problemet ikke er lav etterspørsel, men snarere at produksjonsapparatet ikke er tilpasset folks preferanser? Det ligger i sakens natur at det er umulig å kvantifisere hva som er korrekt tilpasning. Men man vet at måten å gjennomføre tilpasningen er å la markedene virke. Redningspakker, subsidier, arbeidervern, tollbeskyttelse o.l vil derimot sementere feiltilpasningen og gjøre krisen kronisk.


Når krisen endelig dukket opp på ekspertenes radar har reaksjonen vært å senke renten endog under renten vi hadde hatt i årene mens krisen bygget seg opp. Dersom årsaken til feiltilpasningen av kapitalstrukturen er praksisen med utlån av penger som ikke er spart vil dagens kredittekspansjon gi grunnlaget for enda mer omfattende problemer i fremtiden. Det er et betimelig spørsmål om eksakt samme politikk som bygget opp krisen, lave renter og stor pengeproduksjon, er den riktige til å føre oss ut av den. Det er også på tide å stille grunnleggende spørsmål om det er mulig for en sentralisert organisasjon å bestemme type og mengde av penger og kreditt på en forsvarlig måte.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on November 24, 2010 at 10:32 pm Comments Off

Risk management at hospitals

A risk is an undesirable future event. The impact of the event and wether it will occur is uncertain. Risk management includes

  • Identifying potential risks and prioritizing them for action. This means sorting out the risks that are worthy of up-front action on reduction, contingencies and/or monitoring from those that you will ‘manage on the fly.
  • Risk reduction: Acting to reduce the probability of targeted risks occurring and/or the impact, should they happen.
  • Contingency planning:  Where you cannot reduce risks to ‘manage on the fly’ status, you may want to prepare people, equipment, actions and processes to ‘put on the shelf’ in case the risk occurs.

A way of prioritizing risk for action is to calculate the exposure. This is the potential loss should the undesired event occur. Exposure together with calculation of risk gives means for prioritizing countermeasures to minimize potential losses.

An interesting case study is hospitals. A potential risk is maltreatment of a patient. This will cause loss of reputation, risk of civil lawsuit and in serious cases risk of criminal charge.

An interesting case study is the death of Benjamin Lie at Ringerik Sykehus after a knee operation.

Clearly the hospital has lost some reputation but this has no consequences on a public not commercial hospital. Even minor mishaps will cause loss of reputation and be subject to Risk Management at a private hospital. At a public hospital lost reputation has no consequences. Lost reputation might even be an advantage to a public hospital. To the extent that people might evade the hospitals less patients means less work and costs. Minor risks will therefore not be countered as part of Risk Management at a public hospital.

The hospital got a fine. But since the hospital is public this also has no consequences. The transactions are finein -fineout = 0. Generally fine’s and compensations has no consequneces for public hospitals as nobody responsible for running the hospital will feel the economic consequences.

Finally there is the question of criminal charges against employers and leaders at the hospital. Such cases can only end in verdicts in courts in cases of grave negligence. This will be the same in private and public hospitals.

To summarize:

Increasing exposure ->

Reputation -> Civil law suit -> Criminal law suit

In conclusion: In private hospitals Risk Management will counter much smaller risks than in public hospitals.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on November 16, 2010 at 10:19 pm Comments Off
Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00