Politicians talk leaders act

Nora Christensen oppnådde berømmelse i sitt forsøk på å trenge seg inn på det danske slottet. Nora Christensen har, i følge VG, jobbet for Greenpeace i flere år og er gift med den danske generalsekretæren i Greenpeace Mads Flarup Christensen.

Med seg på sitt tokt har hun en plakat med påskrift “Politicians talk leaders act“. Greenpeace er simpelthen såå fascistisk. Forestillingene om sterke, handlekraftige ledere som fører sin saueflokk er hentet rett ut av mytologien som ble bygget opp rundt Hitler og Mussolini. I en rettstat er politikerene og embedsmennene folkets tjenere. Under Fascismen er politikerene folkets ledere.

Pressens massive og ensidige oppfølging av begivenhetene i København er et skremmende speilbilde av pressen på 30 tallet. Jeg grøsser. Hvor skal dette ende?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on December 20, 2009 at 8:39 pm Comments Off

Klimasvindelen

Klimakrisen er svindel. Når det nå kreves juridisk bindende avtaler betyr det svindelen skal trekkes ned over hodene på verdens befolkning vet hjelp av politiet og militæret.

Temperaturene synker og svindlerne er tatt med buksene nede i “Climategate”. Forhåpentligvis sprekker klimaboblen snart og forhåpentligvis synker det inn hos folk flest hva som har skjedd.

Da bør disse begivenhetene få tre konsekvenser:

  • Politikerene må reguleres så strengt at onde, maktsyke fascister avskjæres 100% fra å bruke politiet til å undetrykke og plyndre folk noensinne i fremtiden.

 

  • Det må tas et kraftig oppgjør med pressen som hemningløst og ukritisk slipper til enhver som arbeider for å utvide statens makt og fortier kritiske røster. Pressen var vilt begeistret for Hitler og Mussolini på 30 tallet. Men noe oppgjør kom aldri. Pressen hauset opp jødekrisen på 30 tallet, men det viste seg at det var den feilaktige kriseforståelsen som var problemet. Nå er det på høy tid at pressen tar et oppgjør med fascismen.

 

  • Stat og forskning må skilles. Som Jorunn Sem Fure påpeker i sin rapport “Vitenskap og totalitær statsmakt” underbygget grådige, skruppeløse, karrierebeviste forskere Nazistenes påstander om en jødekrise og deltok villig i arbeidet med deres grusomme befolkningspolitikk. De som ikke ble med ble skviset ut. Nå gjentar historien seg. For å hindre at vitenskapen misbrukes til politiske formål må stat og vitenskap skilles 100%.

Se ellersLord Monckton debatt med norsk Greenpeace aktivist her.

1 2 3 4 5 6 7

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on December 18, 2009 at 11:55 am Comments (5)

Obamas Change

Readings of how the contemporary Norwegians viewed Hitler is chilly reading now while Obama is visiting Norway. The Socialist “Ninni Roll Anker” commented in “Tidens Tegn” in 1932:

It is symptomatic that almost all the youth are following Hitler. Whatever rather than the situation today. Any change rather than hopelessness.

Also The newspaper “Nationen” recommended new solutions:

“Who cannot get further down has nothing to lose by trying new solutions” wrote wrote the leader of the “farmers party” Wilhelm Dietrichson in a letter from Germany. “Hitler brings us change” Follow his lead said Dietrichson.

The Norwegian Historician Tormod Valaker comments in his book “A little Fascism mr Prime Minister from 1999: “It was the belief in miracles that brought Hitlers scores of new followers.”

The belief in a great leader wich we shall relieve us of all problems is alive and vibrant now as ever. The hailings and praisings are everywhere. History has proven again and again that this belief is wrong and leads to evil and destruction. But is seems like we newer learn.

1 2 3 4

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on December 10, 2009 at 8:02 am Comments (1)

Litt Fascisme Hr. Statsminister

Tormod Valaker ga i 1999 ut en bok om den lite ærefulle historien on norsk presse i 30 årene. Boken er basert på en gjennomgang av Aftenposten, Nationen, Norges Handels og Sjøfartstidene og Tidens Tegn i tidsrommet 1930-40.

Boken er historien om hvordan disse avisene fremstilte fascismen i sine spalter. Hvem som slapp til og fikk ytringsfrihet, ofte på fremtredende plass, til å forstå “det prektige tyske folk”. Mussolini ble møtt med begeistring, Hitler med forståelse. Ganske så effektivt bidrog de til å underlette forståelsen av Hitler-Tysklands ideer i 1930-årene.

Jeg har vurdert avisene som en kollektiv kilde. Ikke på noe sted – med unntak for Vold i Dagbladet – er det mulig å spore journalistisk nyskjerrighet til å oppsøke avvikende synspunkter innenfor hverken Italias eller Tysklands grenser eller blandt den etter hvert betydelige skaren  av tyske emigranter. Den borgerlige pressen intervjuet det offisielle Tyskland og nøyde seg med det. Jeg har foreskempel ikke klart å finne fram til et eneste synspunkt fra Italiensk opposisjon.

Konklusjonen er altså ikke at norsk borgerlig presse var ukritisk til Fascismen. Konklusjonen er at journalistene omfavnet Fascismen, Hitler og Mussolini av hele sitt hjerte.

Noen smakebiter fra boken:

Aftenposten i artikkel med redaksjonelt snitt i valgkampen i 1936:

“Det var ikke den ting Quisling hadde foretatt seg som ikke Hitler hadde gjort først og bedre. I det lå forskjellen mellom geniet Hitler og majoren Quisling”

1 april 1933 var dagen for en omfattende boikott av jødiske forretninger. Aftenposten roste gjennomføringen av aksjonen og S.A mennene for deres selvtukt og selvbeherskelse. På ledersplass udypet Nesse og advarte mot å overdrive sympatien for den forfulgte. Avisens Berlin-korrespondent Axel Thorstad, poengerte at det gjengse norske standpunkt i jødespørsmål kunne være riktig nok i Norge. I Tyskland hadde det ingen gyldighet.

Når Høyre lederen hambro kritiserte Chamberlain og Munchen avtalen gikk Aftenposten til det uvanlige skritt og kritisere høyre lederen for manglende tilbakholdenhet. Det siterte en tysk avis: “Det er uforståelig hvordan presidenten i det norske Stortinget “uten nødvendighet avgav uttalelser som var uforenlige med det ellers gode forhold mellom Tyskland og Norge.

Når man har vært igjennom dette materialet kan man stille seg noen spørsmål:

Var norske journalister på 30 tallet lettlurte?

Selvfølgelig ikke. De var intelligente, skarpe og ideologisk orienterte. Det var ikke Hitlers og Mussolinis charme de likte. De likte det de stod for. Norske journalister på 30 tallet var begeistret for Fascistenes visjoner om en altomfattende stat.

Når tok journaliststanden avstand fra Fascismen?

Det triste svaret er aldri. Når krigens gru var over tok pressen avstand fra Mussolini og Hitler som personer og Fascismen og Nazismen som merkelapper. Journalistene tok aldri avstand fra ideene.

Journalistyrket virker som fluepapir på mennesker som ønsker å styre og stelle med andres liv. Jorunalistene nøyer seg ikke med å passivt rapportere det som skjer. Journalistene vil bestemme hvordan det skal være. Derfor går journalistene og fascismen hånd i hånd. Fascismens altomfattende statsapparat er akkurat det verktøyet som journalistene behøver for å utøve sin gudevirksomhet i blandt oss. 

Vår Fascistiske presse i kombinasjon med vårt korrupte flertallstyre er en kvelende, ødeleggende kraft i vårt samfunn som dag for dag driver oss tilbake mot middelalderens mørke.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on December 9, 2009 at 10:22 pm Comments Off

Miljøhistorisk oppsummering

Nå som det verdenspolitiske establishement har samlet seg i København for å hylle miljøet er det på sin plass med en kort miljøhistorisk oppsummering.

Den moderne Miljøbevegelsen kan spores tilbake til Jean-Jacques_Rousseau. Han  mente at mennesket hadde det best i sin naturtilstand, men at sivilisasjonen og samfunnet hadde ødelagt det.

Utover 1800 tallet utviklet det seg i denne ånd over alt i Europa et tilbakeskuende svermeri for folkemyter, sagn, ruiner og raser. Herhjemme ga det seg utslag i blandt annet Asbjørnsen & Moe’s folkeeventyr, Grieg Dovregubbens hall, Maleriet “Brudeferd i Hardanger” av Tidemann og Gude” og nynorsken.

Som en følge av nasjonalromantikkens ideer om et “ekte liv i pakt med naturen” utviklet det seg ideer om tilhørighet mellom folk og jord og en sterk nasjonalisme som førte til 1 verdenskrig.

1 verdenskrig la ingen demper på romantiseringen med fortiden, visjonene om knytningen mellom folk og land og drømmene om et ekte liv på landet. Hamsuns “Markens grøde” er et eksempel på denne idestrømningen.

I mellomkrigens italia spilte Mussolini på romersk historie og drev skogvern. Nazistene brukte store krefter på arkeologiske undersøkelser (se Ahnenerbe ) på jakt etter det tradisjonelle liv og tilhørigheten mellom folk og jord (se blut und boden).

I tråd med Rousseau’s ideer var nazistene skogvernere, gikk inn for dyrerettigheter, de var vegetarianerene ikke røykere, spiste økologisk mat og opprettet nasjonalparker. Tyskerne førte også en aktiv distrikstspolitikk Anschluss som gikk inn for å samle alt tysk folk som hørte hjemme på tysk jord og rense vekk det kunstige (jøder, slaver, sigøynere).

Holocaust og tapet av andre verdenskrig satte miljøbevegelsen midlertidig tilbake. Men det vokste snart frem en ny generasjon de såkalte 68′erne som tak i disse ideene. Historien siden har vært et eneste langt seierstog frem mot København.

Vår nazisympatiserende presse kan fortelle at verdens ledere (Jens Stoltenberg er ikke og vil aldri bli min leder) er samlet. Mulighetene er tilstede for at vi kan få etablert et permanent globalt lovverk for å fjerne alt det kunstige og drive oss tilbake til vår naturtilstand.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filed under: on December 7, 2009 at 9:12 pm Comments (1)
Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00